Det har gått to år siden Ellinor sin operasjon. Bortsett fra det hvite arret, eller "streken min" som hun kaller det selv, er det knapt noe som skulle tilsi at det har vært noe i veien med henne.Hun er ei tøff og hardfør lita jente, noe som ser ut til å komme godt med hver høst.
I fjor fjernet hun nemlig mandlene og falske mandler på denne tiden. Da ble det nok et sykehusopphold. Denne gangen ble hun faktisk mer slått ut enn ved hjerteoperasjonen. Under operasjonen oppstod det en utfordring med at blodtrykket hennes ble fryktelig høyt, noe som visstnok kunne ha med hjerteoperasjonen å gjøre. Men alt gikk helt fint, det tok bare litt lengre tid. Legene sa de hadde fjernet en falsk mandel på størrelse med en voksen tommel, så det var ikke rart hun hadde slitt med både forkjølelser, stemme og snorking, stakkar!
I år klarte Ellinor å falle ned fra et tre i barnehagen og brekke armen! Da var det inn på legevakten for å få på gips. Dagen etter når mamma skulle hente henne i barnehagen så fant hun Ellinor øverst oppe i klatrestativet! Gipsen plaget henne ikke et sekund, hun bare syntes det var litt irriterende at hun ikke fikk til å slå hjul ordentlig...
d ville vi forsikre oss om alt var bra. Det viste seg faktisk at Lillian også har et lite hull i hjertet mellom forkamrene. En foramen ovale-defekt, kalte legen det. Det vil si at den koblingen i hjertet som benyttes i fosterstadiet ikke har lukket seg ordentlig etter fødselen. Dette skjer faktisk med så mange som 20 % av oss. Hullet var veldig lite, bare 2,5 mm og strømmen av blod gjennom det begrenset. Legen mente det ikke hadde noen effekt, hjertet var i normal størrelse og trykket var slik det skulle. Likevel skal hun følges opp igjen om 2 år.
