Ellinor har hatt en greit natt. Hun var våken et par ganger men da var det bare for sykepleier Christel å kose henne på pannen og gi henne melk så sovnet hun igjen. Christel sa at det var sjeldent barn var så trygge i slike situasjoner som Ellinor var, noe vi tar stolt til oss.Karsten og Pia våknet på pårørendebrakka av at noen utløste brannalarmen. Heldigvis var det ikke brann og klokka var halv åtte, så en lang natts god søvn var overstått. Det er ikke vanskelig å få sove når man vet at veslegullet er i de aller tryggeste hender!
Klokka 9 fikk Ellinor litt mer sovemedisin og ble koblet fra de fleste instrumentene på intensiven. CRP'en viste 60, noe som skal være vanlig etter en sånn operasjon. Men røntgenbildene viste at hun var litt tett i høyre lunge så hun får antibiotika for å forhindre infeksjon. Klokka halv elleve fikk vi ta henne med over på sengeposten og hun var veldig klar for å "gå ned" av senga for å "kose mamma" og "kose pappa".
Herligt å sjå desse bildene i dag av dere alle tre.Kos og klem
SvarSlettTenkte på det - er det ikke fantastisk at man i løpet av så få timer kan få gjennomført et inngrep som virker såpass dramatisk, og at Ellinor allerede neste dag er såpass sprek som hun nå faktisk er? Jeg har hatt mine stunder med dårlig tro på legevitenskapen, men slike stunder styrker! Måtte hun snart være tilbake i toppslag! (Og gratulerer til dere foreldre - dette har nok ikke vært noe gøy, men tenk på hvilken fantastisk investering det er i Ellinors videre liv!)
SvarSlett