Men det var ikke bare å vente et år...

I september hadde Ellinor et nytt anfall. Denne gangen sammen med momo Britt; hun ble hvit i ansiktet, blå på leppene, slapp i kroppen og kom seg igjen i løpet av 10 minutter. Så skjedde det to ganger i barnehagen også, og vi fikk fastlegen til å skrive henvisning til flere undersøkelser. Det ble blant annet 24 timers hjemme-EKG. Da var Ellinor først inne på Rikshospitalet og fikk satt på en EKG som hun skulle gå rundt med i en liten ryggsekk hjemme i 24 timer. Fremdeles mente de at hjertet nok ikke hadde noe med disse anfallene å gjøre, så dermed fulgte flere runder med EEG. Pappa Karsten hadde jo epilepsi som barn, så de ville sjekke om det kunne være noe sånt vi hadde å gjøre med. Ellinor var veldig flink under alle undersøkelsene, men hun likte ikke den delen av EEG'en der hun måtte vaske håret etterpå!